Vår historie

I 1854 kom den østerrikske bokbinderen Joseph Stockinger til Norge hvor han grunnla turnsporten. Først var det et byfenomen hvor det ofte var det øvre samfunnslag som var representert som medlemmer. Han grunnla Christiania Turnforening (senere Oslo Turn forening) og Arendal Turnforening. Fra 1880 ble det en ny blomstringstid for turninteressen og det vokste frem mange nye foreninger.

Begynnelsen

I Ski var det en del unge gutter som drev med turnøvelser i lokalene til Sleipnæs Møbelfabrikk. Det var flere som tidligere hadde vært med i idrettslag. Disse var bl. a. Carl Cristoffersen, Harald T. og Halfdan Ruud, Bjørn og Hans Sleipnes, Marian Kleveland Ove Brenna og Hagbart Rohjan. Disse tok initiativet til å starte en turn- og idrettsforening, og på et konstituerende møte i Folkets Hus 19. februar 1919 under navnet Ski Turn og Idrætsforening, ble foreningen startet med det formål å drive med turn og friidrett.

Interessen blant ungdommen var stor, og foreningen fikk fort mange medlemmer. Fra myndighetenes side var det mindre forståelse, og det kom uttalelser som at ungdommen «kunne drive idrett i potetåkeren og i høyonna» og lignende mer matnyttige beskjeftigelser.

Noen av initiativtakerne startet med turnpartier for menn på Folkets Hus. Kvinnene kom først med i 1921.  Det var også et «eliteparti» for ungdom som hadde gjennomgått rekruttskole. Apparater måtte man ha, og penger til det ble skaffet ved «tigging» og dugnadsarbeid av medlemmene. Innkjøp av kasse, bukk og svingstang beløp seg til kr. 40,00.

Som navnet tilsier skulle fotball være Ski Turn uvedkommende. Dette fordi fotball klubben allerede eksisterte og man ikke ønsket å konkurrere med den. Men begge klubbene hadde de samme medlemmene og i 1920 gikk fotballklubben inn i Ski Turn.

For å bedre på økonomien ble det bestemt at det skulle opprettes en revygruppe. Den første våren ble det arrangert revy i Folkets Hus.  Den var en suksess med fulle hus. Økonomien ble som følge av dette såpass romslig at man kunne gå til innkjøp av trampoline og turnmatte til det «fantastiske» beløp av kr. 700,00. I startåret 1919 ble det spilt ikke mindre enn 4 revyer. Det har blitt spilt revyer oppigjennom årene med jevne mellomrom.

Den første turnoppvisningen ble holdt i pinsen sammen år av «elitetroppen» og både skolestyre og herredsstyre var innbudt. Oppvisningen gjorde stor lykke.

På høsten 1921 kom damene med og da ble det mer aktivitet. Da den nye Samfunnsbygningen var ferdig bygget, flyttet turningen dit og man fikk tilgang til middelsskolens turnapparater som bestod av ribbevegg, tau, bommer og hest.

1930-årene

0213-095_0004vannm
Foto: Turntroppen til Ski Turn & Idrettsforening, 1934
Kilde:
Ski lokalhistoriske arkiv: Ski Idrettslag 1919-1949, arkiv P-1020, Xa0001.

Fra 1931 ble aktiviteten på damesiden rekonstruert etter å ha ligget nede noen år. Da var det den nyutdannede instruktøren frk. Ellen Hemsen som startet en ny æra i laget. Hun var en energisk dame som på kort tid fikk satt sammen flere partier for små gutte- og jentepartier, eliteparti for damer og mosjonsparti for fruer og herrer. Turnaktiviteten på Samfunnshuset var formidabel. I 1934 arrangerte laget sitt første kretsturnstevne. Det ble et meget vellykket arrangement som høstet lovord både blant deltakere og presse som betegnet det som det beste i kretsens historie. De neste par årene var preget av stor aktivitet med vellykket avvikling av, og deltakelse i mange store arrangementer i kretsen.

Samfunnsbygningen brenner ned i 1937 skib001001webHøsten 1937 skjedde imidlertid en katastrofe som rammet turningen i særlig grad. Samfunnshuset brant ned til grunnen og alt utstyr, apparater og inventar gikk med.

Avbrekket i aktiviteten ble imidlertid kort for allerede etter 3 uker etter brannen var det full sving i turningen igjen. Skolebestyrer Dietrichson stilte salen på Follo Landbruksskole til disposisjon. Men lokalet var lite og laget slet med dårlig økonomi.

I 1939 og frem mot krigens utbrudd lykkes man tross problemene med lokaler og dårlig økonomi å holde et høyt idrettslig nivå, og 1939 ble et av lagets beste år med stor aktivitet. På kretsturnstevne på Ullevål stadion var det 28 deltakere. Et blandet parti med 12 damer og 2 menn deltok på Lingiaden i Stockholm.

Foto: Samfunnsbygningen brenner, 3.oktober 1937. Kilde: Ski Lokalhistoriske arkiv, Fotonummer: SKIB 001 001. Fotograf: Fredrik Aarstad. Giver av bildet: Ruth Aarstad/Svein B. Lie.

1940-årene

Problemene med treningslokaler løste seg i 1940 da de fikk treningslokaler i den store gymsalen på Realskolen. Dette ble en kortvarig glede da krigen og okkupasjonene stoppet det hele.

Den flotte utviklingen fikk en brå stopp, men i årene etter krigen og frem til i dag har jo utviklingen vært fantastisk.

Siden er under oppbygging. Følg med etterhvert som mer av vår historie blir lagt til.

Kilder: SKI IL Turn Årbøker , Ski Lokalhistoriske arkiv, Norges Gymnastikk- og TurnForbund